Pudrett - høres fasjonabelt ut

Men det er det ikke akkurat.........

     Utedass var helt vanlig for ikke mange år siden. Noen har det fortsatt, men det er vel stort sett på gamle hytter. Av og til må disse dassene tømmes for å gi plass til mer ufordøyd mais, tyttebær og annet snadder. På hyttene blir det enkelt og greit gravd ned i et høl i bakken, på gårdene ble det tidligere brukt som gjødsel. Men det var før salmonella og tyfus var oppfunnet og ikke noe var farlig i det hele tatt.  I byene derimot var det ikke fullt så enkelt. For riktig lenge siden var det kjempeenkelt. Folk dreit i ei potte og kasta det ut på gata eller de satte ryggen mot uthusveggen. Verdens enkleste avfallshåndtering. Om det var særlig hyggelig er vel heller tvilsomt. Da folk ble lei av andres dritt i gater og gårdsplasser og noen skjønte at dette ikke var særlig bra for helsa, så måtte man finne på noe nytt. Da kom utedassene og de måtte tømmes. Møkka ble kjørt vekk, først med hest og kjerre, senere med bil. Med en pudrett. Til langt utpå 1970-tallet, ja enkelte steder til utpå 1980-tallet fantes det utedasser i byene.

    Utedassene lå gjerne på andre siden av gårdsplassen, på rekke. Gjerne både 10 og 15 dasser hvis det snakkes om store leiegårder. Ikke sjelden hendte det at frustrerte ungkarer satt nedi disse dassene for om mulig å få nyte et lite snev av det annet kjønn in natura. Ha deg ut Ludvig, ropte kjerringene og slo i veggene, de visste han ofte var der. Men ingen tenkte på å få tak i en politikonstabel av den grunn. Det var da ikke noe å bry seg så mye om.

    Møkka måtte som nevnt vekk og i det moderne samfunnet som etter hvert hadde utviklet seg skjedde dette selvsagt med bil. Man brukte en lastebil påmontert en flat liten tank som var høyere foran enn bak. På toppen var det på begge sider en noen luker. Store nok til at man kunne tømme bøttene oppi der og lavt nok til at voksne mannfolk rakk opp. Tenke seg til å skulle løfte skvælpete tunge bøtter opp i hodehøyde og høyere og så tømme dem. Gikk ikke alltid bra det. De hadde nok et ganske avansert immunforsvar de gamle dasstømmerne må vi tru. Bak på bilen var det to porter slik at bilen kunne bli tømt. Med handmakt selvsagt, ikke noen tipp. Det var for dyrt. Derfor var det litt fall på tanken. Av den grunn rant det av den når den kjørte gatelangs også. Bilen ble rygget inntil der det skulle tømmes. Om det var på den kommunale søppelfyllinga, hos en bonde, nedi et tilfeldig høl eller rett i ælva, ja det varierte. Borte ble det!

Er det noen som har bilde av dasstømmer-bilen fra Drammen så hadde det vært veldig moro å få tak i det.     

    Disse bilene måtte som alle andre også repareres innimellom og han trakk ikke akkurat noe gull-lodd den reparatøren som fikk jobben. Var det mulig ble jobben gjort utendørs. Havnet bilen inne på vekstedgulvet ble de andre som jobbet der irriterte. Verre enda var det at lukta på kort tid spredte seg gjennom en hel bilforhandler. Når herrer med South State uten filter, hatt og frakk, og damer med nylonstrømper, hornbriller og persianerkåpe er ute for å kjøpe seg ny bil er det ikke videre salgsfremmende at det lukter dritt i butikken. Menneskedritt.

    En slik bil av typen Ford Thames Trader FC var en gang inne hos den lokale forhandler for et elektrisk problem, og det var den relativt unge bilelektrikeren Arne som fikk jobben. Han oppdaget ganske raskt at det ikke bare var strømførende kabler som hang rundt på bilen, og han gikk sporenstreks til verksmesteren og forlangte tillegg for møkkajobben. Da våknet Einar, en av de eldre mekanikerne, og tente på alle pluggene. Her skulle det faen ikke gis noe tillegg nei. Han hadde jobba på drittbilen i mange år uten et øre tillegg, ofte ute i tjue kuldegrader, så det kunne de bare glemme. Det ble ikke noe tillegg, og jobben ble gjort.

     På sommeren ble det verste spylt av og bilen reparert ute om mulig. Man foretrakk å reparere utendørs også i sprengkulde, men måtte den inn så måtte den inn. På vinteren var det ørite bedre å ta bilen inn, for da var alt tæla. Da jobba gjerne to mann på spreng før bilen begynte å tine. Var den flyttbar ble den dratt ut så den kunne fryse til igjen. Så var det samme leksa om igjen.

    Dagens bilmekanikere med hvite kjeledresser og fliselagte gulv har det nok enklere og renere, men de har det ikke på langt nær så moro. Og får ikke slike jobber som de aldri glemmer.