Under den tyske okkupasjon ble vanlig verneplikt avskaffet, men fra 1941 ble vernepliktige innkalt til obligatorisk arbeidstjeneste. Arbeidstjenesten (AT) var en ubevæpnet militær organisasjon ledet av Quislings Nasjonal Samling. Alle ble innkalt og truet til å tjenestegjøre, så også John. På bildet, antagelig fra 1943, ser vi ham i AT’s uniform. Ser ikke så veldig fornøyd ut. Tjenestegjøring i AT var altså helt vanlig, men langt fra populært og mange rømte etter hvert. Det er nærliggende å tro at det var den direkte årsaken til at John ble en av «gutta på skauen» Sannsynligheten er stor for at Johns onkel, Hjalmar Gundhus var den som hjalp til med rømningen og som introduserte ham for Milorg. Hjalmar Gundhus var lensmann i Nordre Modum, men i likhet med mange av sine kolleger var han avsatt av nazi-styret. Sannsynligvis lå John i dekning under falsk navn et sted på Nordre Modum. Vinteren 1944/45 kan han også ha vært innom cellene på Greenskogen i Sigdal, men var ikke blant de som hadde tilhold der over lengre tid. Der drev mannskaper med våpentrening og trening for å ta imot slipp fra engelske fly. Innunder en fjellskrent nedi et lite vakkert juv hadde inntil tretti mann tilhold. Det var ikke så veldig langt fra vei, men cellene ble holdt skjult bl.a.ved at lokalbefolkningen bedrev utstrakt vedhogst i området og på den måten gjorde det naturlig med spor og tråkk i terrenget. Johns onkel, lensmann Hjalmar Gundhus og dennes nevø og Johns fetter Magne Gundhus var også tilknyttet miljøet. Cellene er nå restaurerte og informasjonstavler satt opp. En tur dit anbefales på det sterkeste. Forestill deg da hvordan det var der i tjuefem kuldegrader, i dyp snø og med en konstant frykt for at tyskerne skulle komme. Var neppe noen stjerner på det «hotellet». Hvis vi utvider begrepet litt kan vi si at cellene var en tidlig utgave av prefabrikerte hus. De ble bygd som lemmer i garasjen til William Midtskogen på Åmot og fraktet opp med lastebil.
I løpet av livet kommer vi alle borti saker vi helst skulle sett aldri hadde skjedd. Er du politimann er selvfølgelig sjansen for å komme ut for alvorlige episoder langt større enn for den vanlige mann i gata. I juli 1953 kom det inn melding om hytteinnbrudd på Øståsen på Modum. Ikke bare var det innbrudd, men innpå skauen befant seg en truende og bevæpnet kar. Selvsagt måtte hytteeiere og den øvrige befolkning beskyttes. Ensom lensmannsbetjent på et slikt oppdrag var ikke forsvarlig og bistand fra Hønefoss eller andre politienheter ville ta for lang tid. Ut fra dagens politifaglige vurderinger ville nok den valgte løsningen ikke vært akseptabel. Men det var en helt annen tid. I mangel av bistand fikk man med seg to bevæpnede sivilister til skogs. På jakt etter det som skulle vise seg å være en psykisk ustabil mann som hadde rømt fra Lier Sykehus. Eller Lier-asylet som det het den gang. Mannen ble funnet forskanset inni ei hytte og han ble beordret ut. Det nektet han og det ble blant annet brukt røykgranat for å få ham ut. Det kulminerte med at innbryteren avfyrte skudd gjennom nøkkelhullet på hyttedøra. Ilden ble besvart med skudd lavt på døra med formål å treffe beina.. Det viste seg at den man skulle pågripe satt på huk på innsiden av døra og ble truffet i overkroppen. Dessverre døde han av skaden. Dette var en sak som ble omtalt i alle landets aviser og ble naturlig nok et samtaleemne. Lokalt var støtten til lensmannsbetjenten stor. I en etterfølgende rettsak ble det konkludert med at man hadde handlet i nødverge og alle ble frikjent. Som et bilde på endrede tider er det underlig å lese at lensmann Gundhus under rettssaken ble spurt om hva våpeninstruksen sa om bevæpning av sivile med mer. Til det svarte Gundhus at det visste han ikke. I dag hadde nok et slikt svar ført til et alvorlig lurveleven. I en injuriesak John Wang reiste mot Dagbladet ble det inngått forlik. Ubekreftede muntlige overleveringer i familien har fortalt at lensmannsbetjent John Wang en mørk kveld ble angrepet av noen fra den dreptes familie. Han valgte i følge de samme overleveringene ikke å forfølge saken. Utførlige detaljer rundt denne saken kan også leses bl.a. i «Gamle Modum».
John som hadde stiftet familie i rolige Vikersund hadde en periode kone Bertha og datter Laila boende hos seg i Jerusalem. Om dette er en ganske eksotisk og spennende reise i dag, så var det nok langt mer spesielt for over seksti år siden. Kontrastene mellom Midt-Østen og bygde-Norge er og var mildt sagt kolossale.
En litt småartig historie knytter seg til Johns første ankomst til Tel Aviv. På flyplassen skulle han hentes av en annen tjenestemann, men det varte og rakk. Han som skulle hente tok det som en selvfølge at Wang var kineser - og han fant ingen......
I 1963 besatte John Wang lensmannsstillingen i Lenvik i Troms. 10.500 fastboende og alle gjennomreisende og besøkende skulle passes på. Han uttaler i et gammelt intervju at folket der oppe stort sett er veldig lovlydige, men at de har en slett trafikk-kultur. Man kan også lese at det var et og annet innbrudd og noe fyll, men det kan synes som om mye av tiden gikk med til tvangsauksjoner. Lensmannen fikk på den tiden salær fra auksjoner og tjente ganske godt. I 1967 var han nr seks på skattelistene med en inntekt på 62.500,- tilsvarende 665.000,- i dag. Apotekeren - apotekerinnen - var kommunens desidert best gasjerte individ.Kommunikasjon i seksti-tallets Nord-Norge var ikke av den enkleste sorten. Man kan lese at veiene i vårløsningen var så ille at ikke en gang Forsvaret med sitt terrenggående materiell kom fram. Myndighetsområdet var stort og til dels vanskelig tilgjengelig. Lenviks første lensmann Joenn Thoerdtsen som begynte i 1647 måtte sikkert ro. På seksti-tallet kunne man bruke motorbåt. Politiet hadde en fast avtale om skyss med en fiskebåt. Skipperen på denne meldte fra når været var for dårlig til å gå ut. Ofte kom det slike telefoner på fredags ettermiddager. Man var tydelig ikke så veldig interessert i besøk av lensmannen i helgene. Så kan man overlate til fantasien hva som foregikk. Ellers kan man konstatere at det ikke var noen biltyverier og ingen narkotikasaker fram til familien Wang forlot Finnsnes i 1969. Apropos været som kan være plundrete der nord. John fortalte selv om en utrykning for å ta seg av en rabiat fyllefant på et festlokale. Været var for dårlig til å kjøre bil, så det ble utrykning på sparkstøtting. Bråkmakeren ble overmannet, festet til sparken med håndjern og brakt til arresten. «Vi var gode venner når vi var framme» sa John. I tillegg til jobben satt John i kommunestyret og var gruppeleder i Lenvik Høyre.
Fra 1970 til 1975 het lensmannen i Nedre Eiker John Wang. Han var på samme tid også innstilt som nummer en til stillingen som lensmann i Nannestad. Han kom fra et distrikt der alle stort sett var lovlydige. Nedre Eiker på 70-tallet var alt annet enn rolig. Her var det et vilt og til dels kriminelt ungdomsmiljø, noe av det mer utfordrende i landet på den tiden. Og en heftig produksjon av sprit som ble distribuert i ukentlige faste ruter. Det fortelles at gærninger slåss med hverandre og de slåss med polisen. De drakk, spiste piller og røyka hasj..Det fortelles om dragracing i Arbeidergata og om sladding rundt hjørnene - rett i fanget på lensmannen. Der røyk det førerkortet…… Det var nok å finne på for folkene i den lokale lensmannsetaten. En stemningsrapport fra Drammens Tidende 1970 forteller litt. Noen fra de tøffeste miljøene levde så hardt at livet ikke ble så langt, et par-tre er fortsatt aktive på feil side av loven, men de aller fleste har greid seg helt utmerket. Ved siden av en hektisk jobb satt John i kommunestyret for Høyre og han var formann i Buskerud Lensmannslag. «John var en dyktig og behagelig mann, og god til å skrive. Han skrev mange artikler i Lensmannsbladet». Så sier tidligere generalsekretær i Norges Lensmannslag Svein Stuberg.
Svein Stuberg forteller også at John Wang var en pioner i inspeksjonstjenesten i Justisdepartementet der han begynte i 1976. Han var veldig ansett og i operativ inspeksjonstjeneste i Politiavdeling 2. På bildet nedenfor foregår det inspeksjon i Justisdepartementets tjeneste et sted nordpå. Inspektørstillingen der ble siste etappe i en særdeles innholdsrik karriere.
Noen rekker alt og har et langt mer spennende og innholdsrikt liv enn de fleste av oss andre. John Wang ble endog bedt om å stille som stortingskandidat for Høyre, men familierådet avgjorde at den nominasjonen ikke ble noe av. Derimot satt han foruten i kommunestyrer også i menighetsrådet og var aktiv i Rotary både på Finnsnes og i Nedre Eiker.
Faren, familiemannen, motstandsmannen, politimannen, FN-offiseren, politikeren, organisasjonsmannen, medmennesket og helten gikk bort i 1998, 76 år gammel. Og ville altså vært hundre år i år. Og fortsatt en halvgammal guttunge sin helt...........
