Personlighetene Falkberget, Børson og Kvålseth

Følg meg:

Alle land har sine store forfattere og kunstnere. En av våre store er Johan Falkberget. En kar som jobbet og sleit i gruvesamfunnet på Røros. Som de fleste vet var ikke arbeidsmiljøet i gruvene noe særlig å misunne de som baksa rundt i støv, røyk og kulde. Forfatteren Johan greide likevel å bli 87 år gammel før han la inn årene. Dog hadde han bare nitten år nede i gruvene. Kanskje hjalp det også med et par late år på Stortinget. Frimureren møtte der mellom 1931 og 1933, for Arbeiderpartiet. Skal lure på om han fikk pendlerleilighet og doble feriepenger....... Og strømprisen ga han helt sikkert bengen i. Rundt femti bøker og mange tusen mindre artikler og avisinnlegg produserte han fram til han var åtti år. Da kom firebindsromanen "Nattens Brød" der An-Magritt var hovedpersonen. Alle har hørt om henne. Mer lystig er "Bør Børson Jr". Olderdalens størtse sønn har vi alle et forhold til. Johan skrev dette i 1920 og fortellingen ble dramatisert i 1929. Allerede i 1938 kom den første filmen om Bør Børson, men det er filmen fra 1974 alle husker. Med Rolv Wesenlund i hovedrollen.

Slik storbiksen Bør fremsto så hadde han selvsagt motorsykkel.


En passende sykkel måtte skaffes til filminnspillingen. Her kommer en annen kunstner inn i bildet. Trollmann med betong, samler, landeveissyklist, rosemaler, skuespiller, sjarmør, kverulant, sanger og evangelist - telemarkingen Oddleif Kvålseth. Under sine mange oppdrag rundt på østlandet hadde han alltid øyne og ører åpne. Og talefør som han alltid har vært, ble alle oppdragsgivere spurt om det skulle være en gammal bil eller motorsykkel stuet bort i nærheten. Eller noe annet rart. Under peismuring i Røyken fikk han greie på at naboen hadde en gammel motorsykkel - og naboen - jo han kunne nå tenke seg å bli kvitt skrammelet. Dette var i 1973. For fem hundre kroner - ca tre og et halvt tusen i 2021-verdi - byttet sykkelen eier. Vraket ble dratt opp fra en kjeller og kasta opp på murerens pickup. Hva var det for noe rart? Det var en Indian Powerplus tusenkubikk v-twin fra 1919. Tenk å kalle en motorsykkel for Indian. Var det ingen som tenkte på alle som kunne bli krenket? Stygg sak!


På bildet Oddleif Kvålseth på Bør Børsons sykkel.


På sytti-tallet hadde ingen mobiltelefon eller epost, mange hadde ikke engang vanlig telefon. Ting ble ikke ordna på et kvarter den gang. Plutselig en dag lå det et brev i postkassa til Oddleif. Fra Norsk Film. De hadde hørt rykter om at han hadde en motorsykkel som ville egne seg i filmen om Bør Børson. Ville han låne den bort? Her lukta det kommende kjendisstatus så betongbonden som den gang bodde på Eiker, han slukte agnet. Noen fra Norsk Film kom for å se på sykkelen. Det som huskes best fra det besøket var at en av de frammøtte klaget over at han var sulten og måtte pisse. Han fikk klar beskjed om at han kunne pisse hvor som helst, og mat fikk han fanken ordne sjøl.


Sykkelen var påbegynt restaurering, men langt fra ferdig. Nå ble det hastverk. En av de aller første som var opptatt av veterane motorsykler, Bjarne Holmen ble satt på saken. Han fikk et vrak av en 1922 Harley Davidson 1200, plukka opp fra ei elv i Vassfaret, og ei flaske brandy for jobben. Morsomt er det at under jakt på delene til denne ælve-sykkelen så ble tenningsmagneten funnet. Den sto og surra og gikk ved en bekk. Et lite kvernhjul ble drevet med vannkraft og en kabel rett i et strømførende gjerde sørget for at krøttera ikke rømte. At det ble akkurat Bjarne som gjorde jobben ville nok forfatter og arbeiderpartipolitiker Johan Falkberget likt. Bjarne Holmen kom aldri på tinget, og hadde kanskje heller ikke noe ønske om det. Imidlertid var han med på å starte "Arbeidernes Motorklubb" i 1933. Denne klubben levde til litt upå femtitallet og i følge ubekreftede rykter har for lengst avdøde Holmen fortsatt en arbeider-rekord i speedway. Drøyt sytti kilometer i timen i snitt over fem tusen meter, uten hjelm, sikkert dårlige dekker og tungkjørt Norton. Står respekt av sånt gitt. 


Bildet viser Bjarne Holmen på sin rekord-Norton


Indianen ble ferdigstilt og var i kjørbar stand da den var med på filming i Oslo. Alle husker vel scenen der Bør Børson Jr sitter på sin motorsykkel på hotellrommet i hovedstaden. Oddleif fikk være med på filmingen under forutsetningen at han sto musestille på et teppe og holdt kjeft. Vrien oppgave må vi anta, men han fikk altså se og snakke med både Rolv Wesenlund, Harald Heide Steen og andre av datidens store kjendiser. Stort for en bondesønn som aldri var rein på henda.


Oppgjøret? Hvor stor bunke kontanter fikk så sykkeleieren for bryderiet. Den gang fikk alle lønning i en papirpose. Kvålseth'en fikk to wienerbrød i en pose det sto Størens Bakeri på. Denne ble spikret opp på verkstedveggen som pynt og hang der helt til en musefamilie lærte seg å klatre opp loddrette veggen. Utover dette fikk han femti billetter til premieren på Colosseum Kino i Oslo. Billettene ble gitt bort, wienerbrødene er borte, men filmen, motorsykkelen og mureren består i aller beste velgående.


Livskunstnar Oddleif Kvålseth, fødd på Notodden, patte-unge i Seljord og oppvaksen i Ordal i Telemark.