Har du forsikra grisen din?

En liten rundreise i annonseverdenen på det sentrale østland i 1918

    Vi starter i sjøve Tigerstaden der skipsreder og fabrikkeier, Venstre-mannen Gunnar Knudsen satt og regjerte. Litt ironisk i disse tider er det jo at Knudsen som giftet seg inn i en rik bondefamilie var mannen som tok initiativ til landets første elektrisitetsverk. Nå er det en annen bonde og en annen kakse som sitter i regjeringsbygget og får masse kjeft for det Knudsen satte i gang.

 I Oslo kunne du i 1918 få rensa dotten din. Twistdotten om ikke annet………..

Har du forresten forsikra grisen din?

   Nu tenkes det ikke umiddelbart på de kvinnelige lesernes valgte livsledsagere, men han kunne kanskje være verdt å assurere for en femmer.

Gris er en fasinerende skapning vi har hatt som husdyr her i Norge i tre og et halvt tusen år cirka. Mye ribbe og fleskeknoker opp gjennom åra. De første spor etter grisehold her i landet kan spores til Bergens-kanten. Det kan vel forklare en hel masse vil nok noen onde tunger mene. Likeså kan man undres om visse navneforklaringer er pyntet litt på. Kanskje er Christian, Kristine, Christoffer og Kristiane slett ikke oppkalte etter Kristus, men derimot en avledning av ordet gris. Gristian, Gristine, Gristoffer og Gristiane….. Før som nå var det status å ha mye gris og det er jo en kjennsgjerning at grisen kom lenge før fyren vi feirer med ribbe, sylte og møljefett. Skal historien skrives om mon tro? Åkke som, så er dere heldige dere som bor i Eiker, Modum, Sigdal og Krødsherred. Dere kan jo forsikre alle svin dere kjenner for den nette sum av en femmer. Står intet om hvor mange bein det skal være på assuranseobjektet.

Fra gris til bikkjer

   Gneldrebikkja grå elghund er en trivelig skøyer avla målrettet fram på 1800-tallet. Manne-bikkje. Tror ikke det er så mange kvinnfolk som har æljbikkje. Botox-lepper og æljbikkje er liksom ikke den optimale kombinasjonen i bimbogjengen. Trur eg…. Tveten på Eiksetra hadde sikkert ikke verken Botox eller Restylane i skrotten, men han hadde kanskje en Krag Jørgensen hengende over aksla. Men så var det denne bikkja da. Som hadde stikki av. Skulle tatt seg ut om det var i dagens politisk korrekte tid at en familie på skautur møtte en bevæpna villmann som gikk i krattskauen og ropte på bikkja si. Antiterror-gruppa hadde nok ikke vært langt unna da nei. Tidene forandrer seg.

   Skauleis er det ikke lange stumpen fra Eiksetra til Aamot. Der kunne du få kjøpt en boxer. Da tenkes det slett ikke på motor til rask som Folkevogn eller Subaru. Det dreier seg fortsatt om bikkjer. Det finnes neppe nusseligere valper enn sådanne av rasen boxer. Snille og tøffe bikkjer. Så om Tveten fløy og ropte på bikkja si, så ble ikke saken noe mindre kuriøs om han møtte gamle Kjærschow som kalte på sin hund med det schwungende navn Satan. Som nevnt – tidene forandrer seg.

   I Numedal var det en som følte for å frata den lokale smeden noe av hans inntektsgrunnlag. Som kjent var smeden mannen man oppsøkte når tannpinen ble uutholdelig. Var nok med tunge skritt man gikk dit. Om det var særlig bedre å gå til en såkalt tannlege som hadde tatt inn på en skysstasjon skal være usagt, men muligens ørlite rensligere. Dette var midt i forbudstiden, perioden da all produksjon og omsetning av alkohol var forbudt. Ikke sikkert man var like nøye på det overalt, og man kan jo bare tenke seg at det var fristende å spe på tannverken med en kommende fyllesjuke før tannlege Galtung slapp til i gapet. Tannhelse var et ukjent begrep på denne tiden, ingen puassa tennener, brune vonde stumper var mer regel enn unntak, så råklining med noen av det annet kjønn var sikkert tiltalende saker. Kom du fra litt mer velstående hjem kunne du være heldig å få gebiss til konfirmasjonen.

     Kanskje var det ikke så rart om noen fikk sykelig utseende, kjønslig svækkelse, fordøielsesproblemer og det som verre var. Godt var det sikkert da å vite at det fantes hjelp å få i Kristiania. For en ukjent sum fikk du tilsendt løsningen på alt. Er vel hva vi kaller kvakksalveri, men skulle vært uhyre morsomt å vite hva innholdet i vidunderkuren var. Kan godt hende det virket mot ufrivillig sædtap om ikke annet.

    La oss tenke oss at pasienten med reparert tanngard og stålkontroll på egen sædpåsa dro videre over fjellet for å besøke en hvitlevra skjønnhet med lettløftet stakk i Nesbyen. Mulig han ble slått i hjel, stanga av en ukse eller døde midt i akten. Håkken veit – rein fantasi. Uansett så var forretningsmannen P Grimsgaard mannen som kunne hjelpe. Han hadde likkister i alle størrelser. Etter hva vi forstår var Grimsgaard et bruk som lå midt i det som nå er Nesbyen sentrum, så virksomheten antas opphørt. Sortimentet er neppe overtatt av Kiwi.

Flere rariteter en annen gang