Det bodde folk i Norge i jernalderen. De bodde i huler og høl i bakken, var en meter høye og spiste høggørm og mus. Den tids yndige damer hadde langt skjegg og var livsfarlige. Som enkelte insekter slo de i hjæl gubben når de hadde fått para seg. Derfor gikk mannfolk alltid rundt med ei svær klubbe, spyd og digre steiner. Det var harde tider. Det sies at det enkelte avsides steder er sånn fortsatt.
For ordens skyld må det kanskje nevnes at dette kapittelet er omfattet av en smule historieforfalskning. Om Ola Dunk var litt usivilisert i jernalderen så var det nok ikke så gæli. Jernalderen er benevnelsen på tidsepoken fra år 500 fvt til ca år 1050 evt. I krenkelandet Norge er det ikke lov å si år «før eller etter Kristus» lenger. Det er noen kålhuer som har funnet ut at det er fornærmende. I ettertid vil nok tidsepoken vi lever i nå bli kalt «Idiotalderen».
Uansett var det et geni med fast bopel som i ca år 225 før Kristus hadde en djup brønn med derav følgende vannopphentingsproblemer. Han løste oppgaven ved å lage verdens første kjente kjetting. Han hadde sikkert et annet navn på innretningen. Ordet kjetting i vårt språk kommer fra nederlandske ketting, som rett og slett betyr lenke. Han ante neppe hva han satte i gang kjettingmannen fra jernalderen. For hva skulle vi gjort uten kjettinger. Dagens moderne samfunn hadde faktisk ikke kunnet fungere uten kjettinger. Har dere lesere tenkt på det noen gang?
Ikke ukjente Leonardo da Vinci (1452-1519) var en visjonær smarting som ikke bare hadde ideer om helikoptre og kalkulatorer, han tenkte også på kjettinger. Han tegnet i alle fall noe som synes å være nettopp kjetting.
Kjetting kan brukes til alt, og er helt nødvendig i det daglige. Visse innretninger er gode og kan ikke forbedres noe særlig. Kosteskaft er en av disse innretningene. Spekefjøler også. Og kjettinger. Ingen konstruksjon har så langt kunnet matche kjettingens styrke og fleksibilitet.
Kjettinger er overalt og brukes til det utroligste. Et fullstendig uunnværlig produkt. Vi begynner i det litt romantiske hjørnet av kjettingens bruksområde. De fleste karer – og piker - har vært innom gullsmeder og kjøpt metervis med småkjetting. I gull må vite. I motsetning til de fleste andre kjettinger er det ikke så utbredt med gjenbruk av denne typen. Det er jo egentlig veldig rart, for ingen annen kjetting har større egenvektpris. I visse miljøer er det stas med feite gullkjettinger på herrene. Jo større og tyngre, jo bedre. Leif Porno-Hagen og en del andre mer eller mindre stilige karer med hår på brøstet har vært avhengige av kraftig og utholdende nucha for å bære sin fallosforlengelse, eller hva symbolikken enn er. Nucha er medisinsk latin for nakke. Det lengste gullkjedet som noen gang er satt sammen så dagens liv i Dubai. Mye som er vulgært der nede. Kjedet besto av fire millioner ledd og var godt og vel ei halv mil langt. Verdien overgår små lands statsbudsjett med god margin.
Den aller største kjettingen er det Shell som står bak. Prelude FLNG plattformen er forsvarlig sikret med en liten kjetting på 10.500 tonn og er 17 kilometer lang. Drøyt seks hundre kilo pr meter. Det betyr at de færreste av oss hadde klart å bære særlig mye mer enn ti centimeter kjetting. I Spania ble denne lille lenken laget og været var ikke all verden da den skulle fraktes til havs. Det avstedkom følgende lille vers: the rain in Spain falls mainly on the chain.
De atomdrevne hangarskipene i Nimitz-klassen har mye kjetting om bord. Ankerne som hver veier tretti tonn må jo opp dersom de er sluppet ut. Ei lenke i ankerkjettingen veier 160 kilo. Disse skutene kan i teorien være til havs i tjue år før det er påkrevet med etterfylling av drivstoff. Snaue seks tusen mennesker kan være om bord samtidig, sammen med nitti fly. Fantastisk at vi har ingeniører som kan konstruere slikt, og få kolossen til å bevege seg med en fart på over tretti knop. Er en gåte at ikke Norge satser på atomkraft – uten tvil eneste løsning på mer eller mindre skapte energikriser.
Noen er i stand til å gjøre ting vi andre bare kan drømme om. Kjetting-Jan Vindenes er en kar som i 2017 viste sin misnøye overfor kemneren i Fjell kommune. Den virksomhetsdrepende formueskatten hadde han ikke særlig sans for og betalte deler av den med kjetting. Utenfor kommunehuset dumpet han 25 tonn med kjetting. Det skulle tilsvare verdien på en fjerdedel av hva han ble ilagt i formueskatt.
Andre som bruker kjetting til ting de ikke er ment og brukes til er mer eller mindre profesjonelle demonstranter. Lenkegjenger er glade i kjetting. Hva skulle de ellers brukt……. Så har vi kriminelle som bruker kjetting som våpen. Brukt som slagvåpen er en liten kjettingstump livsfarlig. Atter andre bruker kjettinger på avanserte reiser i erotikkens irrganger. Sammen med håndjern, lær, gummi og pisker har kjettingen også sin selvfølgelige plass. Vi har pyntekjettinger på jakker, noen har dem i øra, i nesa og mer unevnelige steder. Utbryterkongen Harry Houdini – eller Erik Weisz som han egentlig het - brukte også mye kjetting. Han var en gærning som lot seg tjore med tau, kjetting og låser. Han hang i lufta over gatene og viste sine utbryterkunster, han lot seg senke ned i vannfylte tønner, han hoppet til vanns med x antall kilo kjetting rundt kroppen. Han skal til og med ha blitt sperret inne i magen på en død hval. Gøyalt med originale skruer. Noen stor kjettingkunde var han neppe, men han var dønn avhengig av disse lenkene.
Det veldig mange tenker på når ordet kjetting nevnes er innretningene som sitter utenpå traktor- og lastebilhjul. I den store sammenhengen er dette et svært så marginalt bruksområde, men du verden så effektivt. I tidligere tider, før vinterdekkenes inntreden, var det helt vanlig å kjøre på kjetting mer eller mindre hele vinteren. Personbiler hadde dem på bakhjula, større biler hadde gjerne på et forhjul også. Dette kan vi fortsatt se bli brukt. Kjettinger er påbudt å medbringe på alle biler med totalvekt over 3500kg. To til framdrift og en styrekjetting. Alle for også å oppnå tilfredsstillende bremseeffekt. Kjetting på bil og traktor har gått litt av moten. Noen klarer ikke å legge på, andre skjønner ikke vitsen, og baklengs-skliing med buss har blitt en vanlig aktivitet. Snålt at i disse tider da alt er «farlig», så tar man lite hensyn til det som virkelig er farlig. Store biler og maskiner uten kjettinger er skumle saker på vanskelig føre.
Det er alltid noen som skal gjøre ting litt enklere og tjene penger på det. Kjettingsubstitutter er intet unntak. Hurtigkjetting f.eks. Noe dårlig herdet ræl som ryker ved første eller annet napp. Disse innretningene kan være gode til å rydde opp i hjulbuer, innerskjermer og bremseslanger. Noe heter snøsokk også. Det kan både være et halvhjertet hjelpemiddel på glatt føre og et skjellsord. Og kjetting på boks. Du skal være litt av en tryllekunstner for å få kjetting inn i en sprayboks. Ut også. Seigtflytende kjetting. Tja……. Den aller verste kjettingerstatningen må være knipetak. Fire kompakte digre «kjettinglenker» rundt et hjul. Om en bil hadde følelser ville den jamret seg høyt over å bli påmontert dette torturredskapet.
Skal vi ta sjansen på å påstå at alle husstander i Norge har en kjetting i en eller annen forstand? Vi har vært inne på smykker. Noen har kjetting som gjerde, i en sikkerhetslås, i en sykkellås, i en talje, eller ei lampe henger i kjetting. Og nær sagt alle har en avart av kjettingen – sykkelkjede. Eller kjettingen har en annen rolle. Bonden har masse kjetting. Til traktoren, til løfting, til stramming og tauing. Til tjoring av krøtter og utallige andre formål. Det samme gjelder i skipsfart, fiskeri, industri, offshore og anlegg. Alle er intensive brukere av kjetting.
Er det mon tro ikke snart på sin plass å hedre kjettingen med en egen dag? En nasjonal hylling til kjettingen – det uunnværlige hjelpemiddelet. Vi trenger luft, vann, mat og varme for å kunne overleve. Og kjetting !!!
Før var det ofte den lokale smeden som laget kjettinger. Etter hvert kom det spesialiserte kjettingfabrikker. Også i Norge var det flere produsenter. Nå er det bare en igjen. Den står bak varemerket Trygg og er er til gjengjeld ganske stor. Med avdelinger på begge sider av Atlanteren. Firmanavnet Nøsted & AS kan synes litt rart, men det er nok en kreativ sjel som har brukt &-tegnet som et symbol på kjetting. Like genialt som produktene de lager. Fabrikken ligger i Mandal og har vært der siden 1939. Hyggelig at det fortsatt er industri som går så det dundrer i fedrelandet. 370 familier rundt i verden får sitt utkomme fra denne bedriften. Det ser ut som de som jobber der har det moro også. Det er ikke noen selvfølgelighet lenger. Forresten så kommer de kjente Igland-vinsjene fra samme sted.
