Det smalt støtt

    Man skal kanskje ikke la seg underholde av andres tragedier, men slik er vi mennesker skrudd sammen. Vi tiltrekkes av det skumle og bloddryppende. Skal vi kose oss i sofaen en aften med en såkalt god film, er det sjelden det ikke medfølger skyting, drap og elendighet. Vi elsker å se western, krim og krigsfilmer der folk slaktes ned i hopetall. Mye av det hele er basert på sanne hendelser også. Det er opplest og vedtatt at katter er noen jævla sadister, men vi er ikke så lite sadistiske vi mennesker heller. Sånn er det bare……….

    Bilulykker har vi hatt siden bilen satte sine første spor på jorda. I forhold til trafikkmengde og antall kjørte kilometer var ulykkesfrekvensen skyhøy tilbake i tid. En lokalavis i en middels stor norsk by skrev på 1930-tallet at selv den største optimist forventet alvorlige ulykker med bil hver eneste helg. Underforstått foregikk det mye grisekjøring i fylla. Over sytti tusen artikler ble skrevt om bilulykker bare i 1930-årene, og det kan synes som at stabbesteiner forårsaket langt flere alvorlige ulykker enn de forhindret. Ikke bare biler og motorsykler ble flittig brukt i fylla. 18. mai 1925 var det et persontog som kjørte grassat på Vestfoldbanen. Lokomotivføreren var ikke bare småfull, men overstadig beruset. Han ble arrestert og togavgangene innstilt. I september 1955 meldes det om to fylliker som stjal en Piper Cub på Fornebu. De holdt en halvtimes oppvisning med "kråkeflyvning" over Bærum før de landet og ble arresterte. Fyllepiloten var tidligere krigsflyger, men uten sertifikat melder Drammens Tidende.

    Dagens presse er varsomme med personlige opplysninger etter ulykker. Som vi skal se fra noen referater var det ikke slik før. Navn var vanlig, likeså til tider relativt detaljerte beskrivelser av hvilke skader folk fikk. Hvilke eventuelle konsekvenser det fikk for førere og andre ansvarlige står det lite om.

..

    I Vestfinnmark Arbeiderblad kan man i september 1940 lese at det var vanskelig å få tak i reinkjøtt i Kjøllefjord og at maskinist Ove Normann Gåre i Kvæfjord ble påkjørt av en lastebil og stygt kvestet. Han brakk kragebenet, brakk armen på to steder og fikk indre blødninger. Han ble kjørt på sykehus.

    I Aust Agder Blad kan man lese at det 17. mai 1925 ble begaaet et frækt inbrudd hos en kjent borger i Drammen. Karene banet seg vei til kjelleren og rappa 150 flasker akevitt som de tok med seg i ei trillebår. Det må ha vært litt av et lass og litt av et syn. Fire mann ble arrestert hvorav tre av dem var meget berusede. Men det er verre ting å lese i samme avis. Mor og datter fra Øyestad ved Arendal ble på vei hjem overkjørte og frygtelig tilredte. 62 år gamle Marie Kostøl ble drept og man kan lese at datteren neppe står det over. Ulykken skjedde da to biler skulle passere hverandre. Chaufførene kan ikke lastes for ulykken står det !!! Ergo var du selv skyld i eget dødsfall når du gikk langs veien og ikke flyttet deg for biler. Ikke alt var bedre før.

    Østlændingen melder i november 1930 at Ola Plassen er fundet som lik. Han var opptatt av religiøse grublerier og forvirret. Hoppet til vanns fra ei ferge i Frognerkilen. Det fortelles at han var begynt å gå i oppløsning og at han i lomma hadde bl.a. ei bankbok fra Oslo Sparebank med innestående noen hundre kroner. På liket fant man også et lommeur, en nøkkel, noen ører og noen papirer. Også ei bankbok fra Bøndernes Bank med et mindre beløp innestående. Nøyaktig skulle det være.

    Samme avis skriver at fru konsul Høy ble drept i en bilulykke. Hun og mannen, den italienske visekonsulen Oluf Høy fra Fredrikstad hadde vært på besøk hos godseier Th. Stang på Mårud. På vei hjem med sin åpne Minerva mistet herr Høy kontrollen og kjørte ut like ved Vormsund. Fru Høy som var i trettiårene fikk brystkassen knust og døde. For de som ikke er kjent med bilmerket Minerva kan det fortelles at det var biler av aller høyeste klasse. Kong Haakon var blant de som hadde slike biler, så ekteparet Høy var nok det vi kan kalle «fine folk».  Så er det et betimelig spørsmål som følger. Det er i skrivende stund 156 personer som har Høy som etternavn. Kan det være at en av disse er samboer eller gift med noen som heter Mørk tru………………..? Artig å kunne si "se der kommer Høy og Mørk". 

    Bærum og Askers Blad melder i september 1919 om det som kanskje var en premiere i Norge. En el-bil dro av veien ved Stabæk, på vei fra Oslo til Sandefjord. Hvor mange ladinger var det planlagt da mon tro? Ladeproblemer fikk de altså ikke, den store og nye elektriske vognen ble helt ødelagt da den veltet. Fem personer ble hardt kvestet, hvorav to damer. Sjåføren fikk pulsåren overskåret av glass-splinter fra frontruten. Etter hvert fikk vi heldigvis herdet glass, og senere laminert. Hva slags bil kan det ha vært? De mest kjente, Detroit Electric og Milburne Electric som vel egentlig samme bilen, hadde de plass til fem personer?

    To adskillig berusede svensker melder samme avis om.  Med hest og kjerre kolliderte de med en annen tilsvarende ekvipasje. Hestene ble redde og stakk ut, men ingen ble skadd i hendelsen. De skriver også om Statsfysikus Th. Wyller som er imot brennevinsforbudet med den begrunnelse at det blir laget så mye dårlig hjemmebrent og surrogater at det er farlig for folkehelsa. Han henstiller til avholdsbevegelsen å tenke over dette.

    Indre Smaalenenes Avis – organ for Norges Bondelag i Østfold skriver om en bilulykke i Stavern i juli 1934. Karl Johan Kristiansen hadde som sine fjorten passasjerer tatt seg en dram eller ti. Lastebilen støtte i voldsom fart mot en stabbestein. Det blir antydet 80km/t. Martin Flogland fra Sandsvær ble drept, mens Tov Selstad fikk brudd på hodeskallen – tilstanden er betenkelig står det. En tilsvarende ulykke skjedde i Elverum, men her var det tjue stykker på planet, sittende på løse seter. Sjåføren kjørte i grøfta, men kom opp igjen. For å komme ut av floken må han foreta en brå sving, noe som medfører at alle på lasteplanet feies av. Olga Myren døde og Gunnar Alsei ble livsfarlig kvestet. Flere av de andre fikk skrammer og mindre skader. Ingen var imidlertid fulle på denne turen. Er nok en god grunn til at passasjerer på lasteplan nå er forbudt, men det var faktisk lovlig til langt utpå 1980-tallet.

    Den gang som nå, var abort et tema. Eller fosterdrap som de kaller det. Så mange som 3800 kvinner var i løpet av ti år innlagt på Ullevaal med komplikasjoner etter abort utført av leger og kvakksalvere. Ansvarsløse forbindelser utenfor ekteskap er et onde påstås det, og det tas til orde for å regulere kjønnslivet under hensyn til kvinnenes sundhet.

    Opland Arbeiderblad kan i 1948 melde om en av de verre ulykkene. Brynjulf Hammer fra Steinkjer kjørte en buss med nummer V-808 da han punkterte nord for Mo i Rana. I bussen var det tjue samer som hadde vært på landsmøte i Tromsø. Bussen havna i ælva og alle kom seg ut og satt på busstaket. Men så ble bussen tatt av strømmen og ført fire hundre meter nedover elva. 16 av passasjerene druknet, mens sjåføren klarte seg.

    Ellers så skriver de om den 29 år gamle frontkjemperen Olav Bakke som drakk og fikk raserianfall. Han jaget mor og søsken fra gården med pistol og rifle, han skjøt fire skudd etter dem. Lensmannen, den kjente skiløperen Sverre Lislegaard fikk avvæpnet kanaljen i mørket og puttet han i arresten. Under tjenestegjøring på østfronten skal Bakke ha fått ei russisk kule gjennom hodet. Inn i nesa og ut i nakken. Mye tyder på at Bakke har fått varige skader og skal i følge avisen mentalundersøkes. Høres fantastisk ut at noen er oppe og går etter å ha blitt skøtin tvers gjennom skallen, og ved konsultasjon med fastlegen sier han at det høres helt usannsynlig ut at han skulle kunne overleve en skade som beskrevet.  Et utgangshøl på kanskje fem centimeter i bakhuet står man ikke over. Det vil da oppstå betydelige lekkasjer og mange viktige oppheng, rør og kabler vil bli kuttet over. Sagt på en billedlig måte. Skal ikke tru på alt som står i avisa.

    Når vi er inne i medisinens verden bør det også nevnes at i august 1962 ble den førtifire år gamle danske legen K. H. Kolland overfalt på åpen gate og kastrert. Det var et voldsomt blodtap står det, men han overlevde. Hvorvidt han fant igjen taska si står det ikke noe om, men politiet er på saken. Så langt ingen spor. Man kan jo lure på om legen i kraft av sin stilling muligens hadde drevet med noe som andre ikke likte noe særlig, og at han derfor ble befridd fra sine lyster.

    Blant mange andre kan også avisa Namdalen i 1927 melde om en bilulykke i Ungarn. Automobilhandler Szegedin ville kjøre aftenstur med noen venner. I en temmelig gammeldags, men meget rommelig blå bil dro de av sted. Det hadde regnet kraftig og veien hadde glidd ut. Ned i hølet styrtet bilhandleren og daua der sammen med en annen. De øvrige ble hardt skadde. Hva skulle være interssant med det? Jo, dette var bilen keiser Franz Ferdinand satt i da han ble skutt i Sarajevo. Det var den direkte foranledning til første verdenskrig. Det hvilte visstnok en forbannelse over den bilen. Den hadde haugevis med eiere og ble billigere og billigere etter hvert som femten folk kjørte seg i hjel med den. Ungareren var den siste og bilen hadde hatt sin siste reise står det å lese. Den ble helt ødelagt. Eller gjorde den kanskje ikke det likevel? På et museum i Wien står en svær 1910 Gräf & Spitz som skal være samme bilen. Avisa Namdalen har også snappet opp en spådom om at neste verdenskrig skulle stå mellom USA og Japan. Vi vet hvordan det gikk.

Keiser-bilen